GRUK
GRUK Helserådet Legevaktsiden Norsk Epi Info




Velkommen til GRUK

Kontakt oss

Reduserer gapet mellom teori og praksis

Bakgrunn

Ansatte

Forbedring av pasienttilfredshet

KPA

Prosessforbedring

Helserådet

E-postlister

Sykepleierråd

Legesamarbeid

Epi Info

Ezlex

Nyttig å ha

SATS

KUForum

Reduserer gapet mellom teori og praksis


GRUK Om GRUK

Nedenfor gjengis med tillatelse en presentasjonsartikkel om oss som sto på trykk i tidsskriftet "Sykepleien" nr 14/2001:

- Mer offensive metoder trengs for å få sikre en tilfredsstillende kvalitetsutvikling i norsk helsevesen. Vi må sørge for at forbedringstiltakene faktisk blir gjennomført i praksis, sier daglig leder i kompetansesenteret GRUK, sykepleier Elisabeth Holm Hansen.


Virksomheten ved GRUK (Gruppe for kvalitetsutvikling i helsetjenesten) startet i 1994 som et arbeidsfellesskap av kvalitetssikringsprosjekter i regi av Den norske læge-forenings kvalitetssikringsfond. I 1999 ble GRUK en stiftelse som styres av Norsk Sykepleierforbund, Den norske lægeforening, Kommunenes Sentralforbund, og Telemark Fylkeskommune. GRUK er i dag et ledende nasjonalt kompetansesenter for kontinuerlig forbedring i helsetjenesten, og Tidsskriftet Sykepleien tok turen til Skien der senteret holder hus.

Fokus på systemer
For mange pasienter både i sykehus og kommunehelsetjenesten får mangelfull behandling og oppfølging. GRUK har utviklet flere metoder for å få til en kvalitetsheving i praksis, forteller daglig leder Elisabeth Holm Hansen. I tillegg til henne består fagmiljøet av sykepleierne Anne-Marte B. Evenstad, Unni Pedersen og Trulte Konsmo, samt legene Otto Brun Pedersen, Vegard Høgli og Michael de Vibe. GRUK er opptatt av tverrfaglig arbeid og har nylig også ansatt to sosionomer. Til sammen har de lang klinisk erfaring og spesiell kompetanse innen forbedringsmetoder, pedagogikk, statistikk og organisasjonskunnskap.
- Manglene kan dreie seg om dårlig koordinering, tilgjengelighet og pasienttilfredshet, eller om det faglige innholdet av behandlingen. Ofte er det et gap mellom det forskning påpeker er god behandling, og realitetene i hverdagen. Det er viktig å fokusere på systemer, ikke på de enkelte medarbeiderne, understreker gruppen. Den enkelte medarbeider gjør stort sett så godt hun kan, men arbeider i systemer som fungerer dårlig, blant annet fordi de ikke er samordnet. En av metodene som GRUK har videreutviklet er prosessforbedring.
- Vår oppgave er å veilede lederne til å kartlegge hvordan pasientenes prosesser forløper i systemet deres – på tvers av avdelingene og de ulike profesjonene. Disse prosessene er ofte både fragmenterte, anarkistiske og usynlige for de ansatte. Ved hjelp av en grundig kartlegging bevisstgjøres de forbedringspotensialene som finnes. Videre veileder vi dem i utprøving og implementering av forbedringstiltak, enten det er av organisatorisk eller faglig art. På denne måten bestemmer de faglige ansvarlige hvordan et program for utredning eller behandling av de største pasientgruppene skal være. De ansatte må gjøre vurderinger i samarbeid med den enkelte pasient i forhold til dette programmet. Vi har også utviklet metoder for kvalitetsutvikling med utgangspunkt i målinger av pasientilfredshet.

Målbare metoder
De metodene GRUK benytter, hviler på kunnskap fra fire områder:
- Kunnskapsbasert praksis: Tilbud til pasientene må være basert på kvalitetsvurdert faglig dokumentasjon der det finnes.
- Statistikk: Klinisk virksomhet må evalueres fortløpende på grunnlag av fakta.
- Organisasjonskunnskap: Forbedringsarbeidet må støttes av toppledelsen i organisasjonen og styres av virksomhetslederne.
- Pedagogikk: Forbedringsarbeidet må harmonere med hvordan læring foregår i arbeidslivet.

Stiftelsen GRUK driver med prosessforbedring både ved somatiske og psykiatriske sykehus. De planlegger for tiden et pilotprosjekt med prosessforbedring av legevakt-tjenesten. I en større bykommune holder de på å arbeide med medisinflyten; prosessen fra legebesøk til utdeling av medisiner på sykehjem eller i hjemmesykepleien. Prosessen er nå under ombygging, samtidig som viktige tiltak iverksettes. Til sammen vil disse endringene lede til mindre feil i medisineringen, samtidig som den nye prosessen vil frigjøre verdifull sykepleietid som nå går med til å håndtere medisiner.

Praksisnær opplæring
- Forbedringsarbeidet krever at man kan beskrive og styre klinisk virksomhet som prosesser, ut fra pasientens perspektiv, understreker gruppen. Dette er en ferdighet som er vanskelig å lære på kurs. Den tilegnes best gjennom egen prøving og feiling, og stikkordet her er praksisnær opplæring.
Innføring av Case management – en fagmodell for planlegging og koordinering av tjenester - (omtalt i Tidsskriftet Sykepleien nr. 11/00) er det satsningsområdet som GRUK er mest kjent for. De har stor pågang av kommuner som ønsker hjelp i forhold til koordinering av psykososialt arbeid (KPA) til brukere med alvorlige og langvarige psykiske lidelser. Fagmiljøet har utviklet en praksisnær metode for dette som er publisert i Statens Helsetilsyns utredningsserie. GRUK planlegger nå å videreutvikle dette konseptet til å omfatte andre pasientgrupper med langvarige og sammensatte behov.

- Opplæring både i KPA og prosessforbedring skjer gjennom læringsnettverk. Vi sørger for at nettverkene består av nøkkelpersoner fra de deltakende enhetene. I sykehus er dette lederene ved sengeposter eller polikliniske enheter. I kommunebaserte tjenester består læringsnettverket av tverrfaglige grupper av medarbeidere som arbeider med en definert pasientgruppe. Opplæringen foregår over to semestre. I løpet av denne tida skal deltakerne ha gjennomført et forbedringsprosjekt på et viktig område i sin egen praksis, og ha dokumentert resultatene. Etter fullført opplæring er deltakerne i stand til å forbedre nye områder av sin virksomhet på egenhånd, forteller de. En forutsetning for å lykkes er at prosjektet er grundig forankret hos ledelsen.
Videre har GRUK utviklet et elektronisk oppslagsverk, beregnet på medarbeidere i legevakt og allmennpraksis. Målet er å sikre at pasientene får riktig og ensartet tilbud, gode faglige råd og nyttig informasjon, uavhengig av hvem de møter på telefonen eller i skranken. Dette oppslagsverket brukes også som grunnlag for diskusjoner i internundervisning, refleksjon over egen praksis og i opplæring.
Den tenkningen GRUK representerer er på vei i noen institusjoner i helsetjenesten, men det burde vært mange flere som arbeider med slike metoder. Pasienten har krav på at alt gjøres for at avstanden mellom idealene og realitetene i helsevesenet skal bli så liten som mulig, sier de.
Tekst og foto: Svein R. Lier, Tidsskriftet "Sykepleien"




Siste nytt
Prosedyrepermen for leger i Telemark er klar for levering!
( 06.03.2002 )
EpiGram - Et enkelt dataprogram for enkle tegneoppgaver. Nå på norsk!
( 01.03.2002 )
KPA-prosjekt gjennomført i Østfold
( 21.02.2002 )
Elektronisk oppslagsverk for medarbeidere ved legevakter og allmennlegekontorer
( 05.11.2001 )
Endringer i E-postlista Kompass
( 04.09.2001 )